De første kolonihagene i Norge ble opprettet like etter år 1900 for å gi familier som bodde i leiligheter tilgang til en hage. Her kunne de dyrke egne avlinger, nyte fritida og bygge fellesskap i et urbant miljø. Kolonihagene hadde, og har, en sosial funksjon, ved at de gjør det mulig for folk som ikke bor i enebolig med hage, tilgang til sin egen hage.
I dag oppfyller kolonihagene flere formål:
a) Fritidsaktivitet: Kolonihagene gir en mulighet til å tilbringe fritida utendørs, spesielt for de som bor i byer, uten tilgang til egen hage. Her kan kolonistene drive med hagearbeid, slappe av og nyte naturen.
b) Hagebruk: Kolonihager gir folk muligheten til å dyrke sine egne grønnsaker, frukt, urter og blomster. Dette fremmer selvstendighet, bærekraftighet og tilknytning til matproduksjon.
c) Rekreasjon: Kolonihager gir et sted for rekreasjon og avkobling, der folk kan komme seg vekk fra byens stress og mas, og nyte fred og ro i en grønn oase.
d) Fellesskap: Kolonihager kan være et samlingspunkt for lokalsamfunnet, der folk kan møtes og knytte bånd med naboer og andre hageentusiaster. Dette bidrar til å skape fellesskap og sosiale nettverk.
e) Naturvern: Ved å oppmuntre til dyrking av planter og opprettholdelse av grøntområder, bidrar kolonihager til å bevare og beskytte flora og fauna i byområder. Kolonihagene er også viktige grøntarealer som kan bidra til å ta unna store nedbørsmengder.