I dag er ikke hagene bare til glede for kolonistene, men også for resten av byens befolkning.
Kolonihagenes opprinnelse
Kolonihagene har vært en del av bybildet siden Rodeløkkens Kolonihager ble anlagt i 1907. Den gang var man mest opptatt av at familier uten tilgang til hage fikk muligheten til å dyrke mat, og at det var helsebringende for barna å bo i kolonihagene i sommerperioden.
Åpne hager i en fortettet by
I dag er ikke hagene bare til glede for kolonistene, men også for resten av byens befolkning. Når byen fortettes blir de grønne lungene enda mer verdifulle. Hagene er åpne parker der alle er velkommen! Fellesområdene i kolonihagene brukes blant annet av skoler, barnehager og sykehjem i nærområdet. Alle kolonihagene har lekeplasser, og noen legger også til rette for aktiviteter som boule og bordtennis. I sesongen inviterer kolonihagene blant annet til kafeer, marked og kulturarrangement.
Her finner du oversikt over arrangementer og aktiviteter i de ulike kolonihagene.










Kommunal grunn og tydelige krav
Grunnen kolonihagehyttene står på, leier kolonihageforeningene av Oslo kommune. Siden det er kommunen som eier jorda, stilles det strenge krav til vedlikehold av fellesområder, hytter og parseller. Parsellene i kolonihagene skal blant annet inneholde både pryd- og nyttevekster, samt «rikelig» grønt område rundt hyttene.
Fellesskap med ansvar og regler
En kolonihage drives i fellesskap av leietakerne, ikke ulikt et sameie. Det er felles ansvar for fellesområder og felles bygninger, men hver parselleier dyrker på sin egen hageparsell og holder egen hytte i stand, innenfor de reglene som er etablert i kolonihagen.
