Kolonihagene i bybildet siden 1907
Hagenes plass i byen
Kolonihagene har vært en del av bybildet siden den første hagen ble anlagt i 1907. Fra starten tenkte man nok mest på den enkelte familie som fikk muligheten til å dyrke mat og på at det var helsebringende for barna som fikk bo i kolonihagene i sommerperioden.
Hagene er også i dag til glede for kolonistene, men i økende grad også for resten av byen befolkning. Byen fortettes, og de grønne lungene er mer verdifulle enn før. Flere av hagene ligger til rette for skoler, barnehager, sykehjem osv. i sitt nabolag. Og de ønsker Oslos innbyggere velkommen på kaféer, markeder og andre arrangementer gjennom sesongen. Hagene er åpne parker der alle er velkommen.
Parsellen
Grunnen eller parsellen kolonihagehyttene står på leier vi av Oslo kommune. Hagene ble i sin tid etablert for de av byens borgere som ikke hadde tilgang til egen hage. Siden det er kommunen som eier jorda, stilles det strenge krav til vedlikehold av fellesområder, hytter og parseller som man ikke finner i andre hyttegrender. Hagen skal blant annet inneholde både pryd- og nyttevekster, samt «rikelig» grønt område rundt hyttene.
En kolonihage er en samling parseller på kommunal eller privat grunn, i byer eller bynære strøk. I Norge skiller kolonihagene seg fra parsellhagene ved at de førstnevnte har bebyggelse på parsellen. En kolonihage drives i fellesskap av leietakerne, ikke ulikt et sameie. Det er felles ansvar for fellesområder og felles bygninger, men hver parselleier driver sin egen parsell, steller egen hytte og dyrker og beplanter eget område innenfor de reglene som er etablert i kolonihagen.