rodel-2

Kolonihagene er åpne for alle

I dag er ikke hagene bare til glede for kolonistene, men også for resten av byens befolkning.

Kolonihagenes opprinnelse

Koloni­ha­ge­ne har vært en del av bybil­det siden Rode­løk­kens Koloni­ha­ger ble anlagt i 1907. Den gang var man mest opp­tatt av at fami­li­er uten til­gang til hage fikk mulig­he­ten til å dyr­ke mat, og at det var helse­brin­gen­de for bar­na å bo i koloni­ha­ge­ne i sommerperioden.

Åpne hager i en fortettet by

I dag er ikke hage­ne bare til gle­de for kolo­nis­te­ne, men også for res­ten av byens befolk­ning. Når byen for­tet­tes blir de grøn­ne lun­ge­ne enda mer ver­di­ful­le. Hage­ne er åpne par­ker der alle er vel­kom­men! Fel­les­om­rå­de­ne i koloni­ha­ge­ne bru­kes blant annet av sko­ler, barne­ha­ger og syke­hjem i nær­om­rå­det. Alle koloni­ha­ge­ne har leke­plas­ser, og noen leg­ger også til ret­te for akti­vi­te­ter som bou­le og bord­ten­nis. I seson­gen invi­te­rer koloni­ha­ge­ne blant annet til kafe­er, mar­ked og kulturarrangement.

Her finner du oversikt over arrangementer og aktiviteter i de ulike kolonihagene.

Kommunal grunn og tydelige krav

Grun­nen koloni­hage­hyt­te­ne står på, lei­er koloni­hage­for­enin­ge­ne av Oslo kom­mu­ne. Siden det er kom­mu­nen som eier jor­da, stil­les det stren­ge krav til ved­li­ke­hold av fel­les­om­rå­der, hyt­ter og par­sel­ler. Par­sel­le­ne i koloni­ha­ge­ne skal blant annet inne­hol­de både pryd- og nytte­veks­ter, samt «rike­lig» grønt områ­de rundt hyttene.

Fellesskap med ansvar og regler

En koloni­hage dri­ves i fel­les­skap av leie­ta­ker­ne, ikke ulikt et sam­eie. Det er fel­les ansvar for fel­les­om­rå­der og fel­les byg­nin­ger, men hver par­sel­l­ei­er dyr­ker på sin egen hage­par­sell og hol­der egen hyt­te i stand, innen­for de reg­le­ne som er etab­lert i kolonihagen.