Å ha koloni­hage i Oslo er et pri­vi­le­gi­um. Det har vi nevnt fle­re ste­der på våre nett­si­der. Men hva inne­bæ­rer det egent­lig å ha det­te privilegiet?

Alle hage­ne i Oslo er park­om­rå­der for Oslos befolk­ning. Det betyr for det førs­te at alle fel­les­om­rå­der skal være repre­sen­ta­ti­ve områ­der som byens befolk­ning kan benyt­te til lek og ro.

For det and­re betyr det at du må ved­li­ke­hol­de hagen og hyt­ta på en eksemp­la­risk måte. Vi må alle bidra til at hage­ne frem­står som vel­hold­te områ­der som bærer preg av ned­lagt arbei­de med å frem­stå så attrak­tiv som mulig. Det inne­bæ­rer at det ikke er noe sla­raf­fen­liv du får som kolo­nist i en av våre hager.

Det er mye arbeid hele seson­gen og også utover høst og tid­lig vår. Gress må klip­pes, ugress må fjer­nes, bloms­ter og grønn­sa­ker må plan­tes og ved­li­ke­hol­des. Gjød­sel, vann­ing, ned­skjæ­ring, høs­ting av frukt og grønn­sa­ker er bare noen av akti­vi­te­te­ne du påtar deg som kolo­nist. I til­legg til alt det­te må du stil­le opp for fel­les­ska­pet og bidra til at hagen fun­ge­rer opti­malt for alle kolo­nis­ter og for våre besøkende.

Hage­ne dri­ves på fri­vil­lig basis og det er behov for man­ge typer kom­pe­tan­se. Når det er sagt er vi i den tro at alle kan bidra til hage­nes bes­te. Enten du er neve­nyt­tig, eller vil prø­ve å bli det, du er skrive­kyn­dig, orga­ni­sa­sjons­men­nes­ke, it–kompetent, koor­di­na­tor, leder, pen­sjo­nist m.m.. Vi har bruk for alle grupperinger.

Vi er som et lite sam­funn i våre hager og alle må bidra med sitt for at det skal gå rundt.Når du over­tar en par­sell for­plik­ter du deg til å bidra med ditt. Enten du tar dine plikt­ti­mer i hagen eller du blir med­lem av en komi­te eller sty­ret. Å være kolo­nist er en livs­stil. En koloni­hage kan ikke kun bru­kes når det måt­te pas­se deg best. Du påtar deg en for­plik­tel­se over­for and­re men­nes­ker. En koloni­hage skal være en fryd for øyet og du, med din hage, er like ansvar­lig som alle and­re som bor der. Vel­ger du å ikke bru­ke din hage­par­sell skal du sel­ge til neste­mann i køen på over 2000 par, barne­fa­mi­li­er og ens­li­ge. Det er også din plikt.

Når du vet alt det­te og du har aksep­tert at slik er det: Det er all­de­les fan­tas­tisk å ha en koloni­hage. Når du bru­ker den til det den er bereg­net for, vil den bare gi deg gle­de. Vel, litt frust­ra­sjon over dår­lig vær, lus på rose­ne og tør­ke i peri­oder må du nok reg­ne med. Kan­skje en nabos gress­klip­per også blir brukt mens du har mid­dags­gjes­ter. Det er en del av pak­ka. Med i den pak­ka føl­ger også mye gle­de. Gle­den av å kun­ne sit­te i hagen under en para­soll og nyte arbei­det du har gjort, nyte en god vin og god mat, ale­ne eller sam­men med gode ven­ner og familie.

Å ha en koloni­hage­par­sell er terapi