Kolonihager og kolonister
En kolonihage er en samling av mindre hageparseller som blir brukt til rekreasjon og dyrking av mat og vekster. Kolonihagene ligger som regel på kommunal grunn i byer eller bynære områder. Hver parsell er gjerne på 150 – 400 kvadratmeter med ei lita hytte på tomta. Kolonihagene drives som en forening der eierne av hyttene samarbeider om drifta. Hytteeierne vedlikeholder sin egen hytte, og dyrker sin egen parsell. Alle hytteeierne har felles ansvar for å forvalte fellesområdet, som lekeplasser, stier og veier, samt felles bygninger i kolonihagen.
En kolonist blir i denne sammenhengen brukt som betegnelse på en person som har en parsell med hytte i en kolonihage. Kolonisten eier sin egen hytte og leier retten til å bruke sin parsell av kolonihageforeningen.
De som har hytter/parseller i kolonihagene er en mangfoldig gruppe mennesker, folk med ulike aldre, interesser, bakgrunner og familieforhold. På parsellene i Oslos kolonihager finner du både familier med små eller store barn, par og enslige.
En kolonihage og en parsellhage er begge former for fellesarealer der folk kan dyrke planter og grønnsaker, men det er noen forskjeller mellom dem. En vesentlig forskjell er at kolonihagene har bebyggelse på parsellene, ei hytte hvor man kan overnatte og bo i.
En parsellhage fokuserer vanligvis mest på individuell dyrking av planter og grønnsaker. En kolonihage har som regel et mer formelt organisert fellesskap, hvor det i tillegg til dyrking på den enkelte parsell blir gjennomført flere fellesaktiviteter, som for eksempel dugnader og arrangementer.
De første kolonihagene i Norge ble opprettet like etter år 1900 for å gi familier som bodde i leiligheter tilgang til en hage. Her kunne de dyrke egne avlinger, nyte fritida og bygge fellesskap i et urbant miljø. Kolonihagene hadde, og har, en sosial funksjon, ved at de gjør det mulig for folk som ikke bor i enebolig med hage, tilgang til sin egen hage.
I dag oppfyller kolonihagene flere formål:
a) Fritidsaktivitet: Kolonihagene gir en mulighet til å tilbringe fritida utendørs, spesielt for de som bor i byer, uten tilgang til egen hage. Her kan kolonistene drive med hagearbeid, slappe av og nyte naturen.
b) Hagebruk: Kolonihager gir folk muligheten til å dyrke sine egne grønnsaker, frukt, urter og blomster. Dette fremmer selvstendighet, bærekraftighet og tilknytning til matproduksjon.
c) Rekreasjon: Kolonihager gir et sted for rekreasjon og avkobling, der folk kan komme seg vekk fra byens stress og mas, og nyte fred og ro i en grønn oase.
d) Fellesskap: Kolonihager kan være et samlingspunkt for lokalsamfunnet, der folk kan møtes og knytte bånd med naboer og andre hageentusiaster. Dette bidrar til å skape fellesskap og sosiale nettverk.
e) Naturvern: Ved å oppmuntre til dyrking av planter og opprettholdelse av grøntområder, bidrar kolonihager til å bevare og beskytte flora og fauna i byområder. Kolonihagene er også viktige grøntarealer som kan bidra til å ta unna store nedbørsmengder.
Dette er historisk betinget. I kolonihagenes barndom fungerte hyttene først som redskapsskjul. Det var hagene som var viktigst, og man ville ikke ta bort viktig dyrkingsareal. De første årene var det også til dels forbudt å overnatte i kolonihagene.
Kolonistene bruker parsellene og kolonihagehyttene til en rekke ulike aktiviteter. Mange flytter inn i kolonihagen om våren og bor der helt til sesongen slutter på høsten, mens andre for eksempel bor i hyttene i helgene. Det er bare unntaksvis tillatt å bo i kolonihagehyttene om vinteren.
Alle kolonistene dyrker blomster, grønnsaker, frukt, urter og andre planter på sine parseller. Dermed kan de nyte hagearbeid, men også høste egne avlinger. Kolonistene bruker selvsagt også både parsellene og fellesområdene i kolonihagene til rekreasjon og avslapping.
Kolonihagene er sterke sosiale fellesskap, og kolonistene arrangerer ulike aktiviteter både for andre kolonister og folk flest i alle aldersgrupper. Dette kan være alt fra konserter, filmvisninger og ulike former for marked, til grillkvelder, gatefester og gudstjenester.
Det er ni kolonihager i Oslo tilknyttet Norsk kolonihageforbundet. Disse kolonihagene har til sammen rundt 1.100 parseller med hytter.
Hvor er kolonihagene i Oslo?
• Hjemmets kolonihager, som består av 109 parseller, ligger på Sagene/Bjølsen i Bydel Sagene. Se https://hjemmetskolonihager.no
• Rodeløkkens kolonihager, som består av 151 parseller, ligger ved Carl Berners plass i Bydel Grünerløkka. Se https://www.rodelokkenskolonihager.no
• Etterstad kolonihager, som består av 88 parseller, ligger på Vålerenga i Bydel Gamle Oslo. Se https://www.etterstadkolonihager.no
• Sogn kolonihager, som består av 204 parseller, ligger ved Ullevaal stadion på Sogn i Bydel Nordre Aker. Se https://www.sognhagekoloni.no
• Solvang kolonihager (avdeling 1 – 5), som består av totalt 545 parseller, ligger på vestsida av Sognsveien i Bydel Nordre Aker. Se https://www.solvangregler.no
De ni kolonihagene i Oslo er organisert gjennom Oslo krets av Norsk kolonihageforbund (Oslokretsen) og er tilsluttet Norsk kolonihageforbund. Oslo krets av Norsk kolonihageforbund har på vegne av de ni kolonihagene inngått avtalen med Oslo kommune om leie av grunnen som kolonihagene ligger på. Regler og vedtekter for Norsk kolonihageforbund og Oslo krets av Norsk kolonihageforbund gjelder for alle kolonihagene i Oslo. De enkelte kolonihagenes årsmøter bestemmer lokale regler og vedtekter.
De enkelte kolonihagene er medlemsorganisasjoner hvor alle kolonistene er med, og som forvalter leieavtalen med Oslo kommune. De viktigste beslutningene i en kolonihage blir tatt av et årsmøte hvor alle medlemmer kan delta, og årsmøtet velger også et styre som har ansvaret for den daglige drifta av kolonihagen. Årsmøtet vedtar vedtekter som regulerer hvilke regler som skal gjelde i den enkelte hage, for eksempel regler for orden, dugnad, åpningstider, fellesarbeid osv.
Er det kolonihager i andre deler av Norge eller i andre land?
Ja, i tillegg til kolonihagene i Oslo, finnes det kolonihager i Drammen, Kristiansand, Skien, Stavanger og Trondheim som er tilknyttet Norsk kolonihageforbund. Det er også kolonihager i enkelte andre norske byer som ikke er med Norsk kolonihageforbund. Til sammen er det 22 kolonihageforeninger i Norge.
Internasjonalt finnes mange det kolonihager, blant annet i Sverige, Danmark, Storbritannia, Nederland, Tyskland, Sveits og Polen.
Alle kan bruke fellesarealene, alle er velkomne! Fellesarealene er regulert som parker i Oslo kommune.
Flere kolonihager er åpne hele året, og har ingen stengte porter. Andre hager er åpne for publikum i sesongen, fra april/mai til oktober.
I tillegg til dugnader og pliktarbeid, kan kolonistene drive med sosiale aktiviteter som for eksempel sankthansfeiring, visning av film, barnas dag, grillkvelder, markedsdager, loppemarked og konserter.
For publikum lages det festivaler flere steder, som for eksempel Hagelarm på Etterstad, Sesogn på Sogn, Høstmarked på Solvang, nabolagsfestival på Hjemmets og vår- og høstmarked på Rodeløkka.
Flere kolonihager leier ut sine felleshus til private arrangementer som for eksempel dåp, konfirmasjon og andre private selskaper.
Noen kolonihageforeninger som ligger i folketette strøk, har behov for å hindre at uvedkommende tar seg inn i hagene i tidsrom hvor kolonihagene ikke er åpne for publikum, blant annet om vinteren.
Ventelista
Etterspørselen etter hytte/parsell i kolonihagene er langt større enn tilgjengeligheten. Derfor er det opprettet ei venteliste for kjøp av hytte i kolonihagene i Oslo, og ved utgangen av 2024 sto 9.769 søkere på denne lista. Ventelista blir forvaltet og administrert av Oslo krets av Norsk kolonihageforbund (Oslokretsen), som skal sørge for at det er en korrekt og enhetlig praksis for tildeling av parsell/hytte. Tildeling skal skje etter kjente, objektive og forutsigbare kriterier.
For å stå på ventelista må du være fylt 18 år og bo på folkeregistrert bostedsadresse i Oslo.
Gå til Min side og følg veiviseren «Sett deg på ventelista».
Ventelisteavgifta finner du her
Det finnes ikke noe fasitsvar på dette. De fleste som har fått tildelt parsell/hytte de siste årene har stått på ventelista i rundt 15 år. Hytter som er i dårlig tilstand, og som krever omfattende påkostninger/renoveringer, er mindre attraktive og går gjerne til søkere med kortere ansiennitet.
Ventelisteplassen kan kun arves/overdras til ektefelle, registrert partner eller samboer i parforhold man har hatt felles bostedsadresse med i mer enn to år.
Det er fordi alle meldinger til søkere fra Oslo krets av Norsk kolonihageforbund skjer elektronisk. Dette inkluderer faktura og meldinger om ledige hytter/parseller.
Når søkeren setter seg på ventelista, og når søkeren søker om å overta parsell/hytte, blir fødselsnummeret brukt i en maskinell, elektronisk sjekk mot Folkeregisteret. Dette blir gjort for å kontrollere at søkerens bostedsadresse er i Oslo. Fødselsnummeret er skjult og ikke tilgjengelig for administrator.
Du må ha folkeregistrert bostedsadresse i Oslo når du setter deg på ventelista og når du melder interesse for å kjøpe.
Logg inn på Min side med din epostadresse som brukernavn og oppdater din nye bostedsadresse under Min profil.
Logg inn på Min side med din gamle epostadresse som brukernavn og oppdater epostadressen under Min profil.
Send oss en epostmelding.
Kjøp av hytte / parsell
En kolonihytte er ikke fritt omsettelig, men tilbys etter et ventelistesystem. En kjøper må være fylt 18 år og bo på folkeregistrert bostedsadresse i Oslo. Fordi det er for få kolonihager til at alle som ønsker det skal kunne bli kolonister, må du sette deg på ventelista hos Oslo krets av Norsk kolonihageforbund for å få tilbud om å leie en parsell og kjøpe ei hytte. Når man inngår avtale om å kjøpe en kolonihagehytte, forplikter man seg også til å følge kolonihagens regler.
Oslo kommune eier grunnen som kolonihagene i Oslo leier og disponerer. Kolonistene er medlemmer av kolonihagen og framleier grunnen på sine parseller fra kolonihagen. Dette betaler de en årlig leieavgift for. Kolonistene eier derimot hytta og eventuelt andre byggverk på parsellen de leier. Når kolonistene overtar en parsell, må de betale for hytta, og når de avslutter leieforholdet for parsellen, får de betalt for hytta. Prisene for kjøp og salg av hytte er regulert, og prisene fastsettes av en takstkomité i den enkelte kolonihagen.
Kjøp og salg er sterkt regulert. Når en hytte skal selges blir den taksert etter eget takstsystem, hvor det bl.a. finnes en makstakst. Parsellen (den opparbeidede hagen) blir også vurdert, og også her finnes et eget regelsett for taksering. Selve salget, og alt det praktiske rundt taksering og visning, er det styret som har ansvar for. I de fleste kolonihagene er dette ansvaret overdratt til en omsetningskomité, takstkomité eller salgskomité.
Prisen varierer i svært stor grad, og er avhengig av hyttas størrelse, parsellens tilstand, hvor godt hytta er vedlikeholdt, om det er innlagt toalett osv. Omsetningen av hytter våren og sommeren 2024 gir en pekepinn på hva en hytte/parsell koster: Da ble det omsatt 12 hytter i kolonihagene i Oslo, og gjennomsnittsprisen var 216.000 kroner. Prisene varierte fra 86.000 til 410.000 kroner per hytte/parsell.
Det finnes ikke noe fasitsvar på dette. De fleste som har fått tildelt parsell/hytte de siste årene har stått på ventelista i rundt 15 år. Blant de som fikk parsell/hytte i 2024 hadde ordinære søkere ventet i 16,4 år, søkere med barn i 13,1 år og søkere under 40 år hadde i gjennomsnitt ventet i 13 år. Hytter som er i dårlig tilstand og som krever omfattende påkostninger/renoveringer, er mindre attraktive, og disse går gjerne til søkere med kort ansiennitet.
Ja, kolonistene betaler festeavgift/tomteleie og vannavgift til kommunen. I tillegg betaler de medlemskontingent til dekning av kolonihageforeningens fellesutgifter, som strømutgifter, utgifter til vedlikehold av felles bygninger og arealer osv. Årsavgifta varierer fra kolonihage til kolonihage.
Det bærende prinsippet for tildeling er ansiennitet som søker, altså hvor lenge man har stått på ventelista. Kolonihagene har anledning til å gjøre egne prioriteringer, som f.eks. at et antall hytter skal selges til barnefamilier. Slike prioriteringer vedtas av hagens årsmøte og offentliggjøres på Oslokretsens nettsider.
Se under menyvalg INFORMASJON.
Hytte/parsell kan eies av begge ektefeller sammen, og man kan eie sammen med registrert partner eller samboer som man har hatt felles bostedsadresse med i mer enn to år.
Hytte/parsell kan ikke eies av flere familier sammen.
Det er mulig, men i begrenset grad. Hytte/parsell kan overdras til eget barn, eller til ektefelle, registrert partner eller samboer som man har hatt felles bostedsadresse med i mer enn to år.
Kolonihageforeningens styre omsetter hytter / parseller etter faste regler. Eier har ingen rolle i salget.
Min side – innlogging
Ditt brukernavn vil alltid være epostadressen som er registrert i Mine opplysninger eller Min profil / Kontrollpanel på Min side.
Gå til Min side, klikk på «Glemt passord eller aktiver bruker?» og følg veiviseren som kommer opp. Du vil da motta en kode via epost eller SMS som du så skriver inn for å opprette nytt passord.
Gå til Min side. Legg inn ditt brukernavn og passord som er registrert under Mine opplysninger eller Min profil / Kontrollpanel.
Hvis du har glemt passordet, klikk «Glemt passord eller aktiver bruker?» og følg veiviseren som kommer opp. Du vil da motta en kode via epost eller SMS som du så skriver inn for å opprette nytt passord. Hvis du har glemt hvilken epostadresse du har, må du kontakte oss på epost.
Kolonistenes oppgaver
En kolonist må følge reglene som gjelder for kolonihagen. Det innebærer blant annet å vedlikeholde hytte og parsell. En kolonist skal ta aktivt del i kolonihagens liv, og plikter å stille seg til rådighet i valg. Kolonistene deltar også i dugnader og pliktarbeid/fellesarbeid i løpet av året.
Pliktarbeid eller fellesarbeid er arbeid som alle kolonister skal utføre for fellesskapet i egen kolonihageforening. Dette gjelder gjerne vedlikehold av fellesområder og felles bygninger, som forsamlingshus, sanitærbygg, veier, stier og lekeplasser. Arbeidet består blant annet av stell av felles hageanlegg, plenklipping, luking, graving og vanning, men også reparasjoner, skraping, maling og vasking av fellesskapets hagemøbler og bygninger. Noen steder kan oppgavene også være vasking av toaletter eller ansvar for flaggheising.
De deltar på dugnaden, og bidrar slik både til vakre fellesområder og et hyggelig sosialt lag. Oppgavene er i stor grad av samme karakter som ved pliktarbeid/fellesarbeid. (Se over.)
De ni kolonihageforeningen har litt ulike regler, og pålagt fellesarbeid/dugnad varierer fra 6 til 15 timer per sesong for hver parsell. Det er også vanlig at man må betale et gebyr dersom man ikke gjennomfører timene med fellesarbeid som foreningen har vedtatt. Du kan lese mer om dette på de enkelte kolonihagenes nettsider.
For at kolonihagesamfunnet skal fungere, må de som eier hytte delta i komiteer og ta på seg forskjellige verv. Det forventes derfor at alle tar et tak etter tur.
Regler og vedtektene m.m. ligger her
Det er ikke mulig å kontakte Oslokretsen pr telefon, men du kan ta kontakt med oss her.
Fakta om hytter og parseller
Ja, det oppfordres til å bo i kolonihagen, og den må være i jevnlig bruk. Botida er satt av Oslo kommune til å vare fra 1. april til 31. oktober. Man kan ikke ha kolonihytta som fast adresse eller bosted.
Parsellen skal opparbeides, den skal være variert og velstelt. Kolonihagene har regler for å sikre dette, og å hindre at beplantning er til sjenanse for naboer og andre. Reglene for beplantning varierer noe i de ulike hagene, men inneholder gjerne krav om at parsellen skal innehold ulike vekster, som plen, frukttrær, bærbusker, grønnsaker og prydbeplantning. Flere hager har også regler for maksimal høyde på trær og hekker, samt regler for vekster og trær som ikke er tillatt på parsellen. Parsellen kan for eksempel ikke ha vekster som står på fremmedartslista.
I tillegg til at hyttene skal være godt vedlikeholdt, har kolonihageforeningene bestemmelser om hvordan hytta skal være utformet, for eksempel maksimal størrelse, type hytte, om det er tillatt med påbygg og lignende.
Alle hytter har strøm innlagt, men ikke alle har innlagt vann.
Noen hytter har toalett, men de fleste har ikke det. Noen kolonihager er knyttet til det kommunale avløpsnettet, og kan dermed ha toalett i de enkelte hyttene. Kolonistene som ikke har eget toalett, kan benytte felles toalett- og sanitærbygg.
Kolonihagene er forskjellige, men de har alle har plener med benker som alle i Oslo kan benytte. De fleste kolonihagene har lekeplasser som er åpne for alle barn i byen, noen har kafétilbud til alle, mens andre igjen har opparbeidet baner til boule/petanque eller bordtennis. Flere kolonihager har utendørsscener og mulighet til visning av film.
Parsellstørrelsen varierer fra parsell til parsell og fra kolonihage til kolonihage. En parsell på Solvang kan være oppimot 400 m², mens de andre hagene har mindre parseller. På samme måte varierer størrelsene på hyttene, og kolonihagene har ulike regler for maksimal størrelse. De fleste kolonihagehyttene i Oslo er mellom 20 og 40 m².
Det er lov å ha hund i alle hager. Hagene kan ha litt forskjellige regler/praksis, men alle har båndtvang når hunden er på fellesområdene. Eier må sørge for at hunden holder seg på parsellen, og styrene kan gi pålegg om at støyende eller udisiplinerte hunder ikke kan tas med i hagen.
Framleie er ikke tillatt. Det er tillatt å låne ut parsell med hytte i kortere perioder.
Utlån for mer enn 14 dager må godkjennes av styret på forhånd.
Som hovedregel gjelder at søknad om utlån utover én driftssesong ikke innvilges. Den enkelte forening kan ha bestemmelser om melderutiner ved utlån under 14 dager.
Hytta/parsellen kan ikke leies ut.
Botida er 1. april til 31. oktober.
Forsiden
Det er ni kolonihager i Oslo tilknyttet Norsk kolonihageforbundet. Disse kolonihagene har til sammen rundt 1.100 parseller med hytter.
Hvor er kolonihagene i Oslo?
• Hjemmets kolonihager, som består av 109 parseller, ligger på Sagene/Bjølsen i Bydel Sagene. Se https://hjemmetskolonihager.no
• Rodeløkkens kolonihager, som består av 151 parseller, ligger ved Carl Berners plass i Bydel Grünerløkka. Se https://www.rodelokkenskolonihager.no
• Etterstad kolonihager, som består av 88 parseller, ligger på Vålerenga i Bydel Gamle Oslo. Se https://www.etterstadkolonihager.no
• Sogn kolonihager, som består av 204 parseller, ligger ved Ullevaal stadion på Sogn i Bydel Nordre Aker. Se https://www.sognhagekoloni.no
• Solvang kolonihager (avdeling 1 – 5), som består av totalt 545 parseller, ligger på vestsida av Sognsveien i Bydel Nordre Aker. Se https://www.solvangregler.no
Gå til Min side og følg veiviseren «Sett deg på ventelista».
Det finnes ikke noe fasitsvar på dette. De fleste som har fått tildelt parsell/hytte de siste årene har stått på ventelista i rundt 15 år. Hytter som er i dårlig tilstand, og som krever omfattende påkostninger/renoveringer, er mindre attraktive og går gjerne til søkere med kortere ansiennitet.
Du må ha folkeregistrert bostedsadresse i Oslo når du setter deg på ventelista og når du melder interesse for å kjøpe.
Prisen varierer i svært stor grad, og er avhengig av hyttas størrelse, parsellens tilstand, hvor godt hytta er vedlikeholdt, om det er innlagt toalett osv. Omsetningen av hytter våren og sommeren 2024 gir en pekepinn på hva en hytte/parsell koster: Da ble det omsatt 12 hytter i kolonihagene i Oslo, og gjennomsnittsprisen var 216.000 kroner. Prisene varierte fra 86.000 til 410.000 kroner per hytte/parsell.