Kolonihagene i bybildet siden 1907

Hagenes plass i byen

Koloni­ha­ge­ne har vært en del av bybil­det siden den første hagen ble anlagt i 1907. Fra star­ten tenk­te man nok mest på den enkelte fami­lie som fikk mulig­he­ten til å dyr­ke mat og på at det var helse­brin­gen­de for bar­na som fikk bo i koloni­ha­ge­ne i som­mer­pe­rioden.
Hage­ne er også i dag til gle­de for kolo­nis­te­ne, men i øken­de grad også for res­ten av byen befolk­ning. Byen for­tet­tes, og de grøn­ne lun­ge­ne er mer ver­di­ful­le enn før. Fle­re av hage­ne lig­ger til ret­te for sko­ler, barne­hager, syke­hjem osv. i sitt nabo­lag. Og de øns­ker Oslos inn­byg­ge­re vel­kom­men på kafé­er, mar­ke­der og andre arran­ge­men­ter gjen­nom seson­gen. Hage­ne er åpne par­ker der alle er vel­kom­men.

Parsellen

Grun­nen eller par­sel­len koloni­hage­hyt­te­ne står på lei­er vi av Oslo kom­mu­ne. Hage­ne ble i sin tid etab­lert for de av byens bor­ge­re som ikke had­de til­gang til egen hage. Siden det er kom­mu­nen som eier jor­da, stil­les det stren­ge krav til ved­li­ke­hold av fel­les­om­rå­der, hyt­ter og par­sel­ler som man ikke fin­ner i andre hytte­gren­der. Hagen skal blant annet inne­hol­de både pryd- og nytte­veks­ter, samt «rike­lig» grønt områ­de rundt hyt­te­ne.

En koloni­hage er en sam­ling par­sel­ler på kom­mu­nal eller pri­vat grunn, i byer eller bynæ­re strøk. I Nor­ge skil­ler koloni­ha­ge­ne seg fra par­sell­ha­ge­ne ved at de først­nevn­te har bebyg­gel­se på par­sel­len. En koloni­hage dri­ves i fel­les­skap av leie­ta­ker­ne, ikke ulikt et sam­eie. Det er fel­les ansvar for fel­les­om­rå­der og fel­les byg­nin­ger, men hver par­sel­l­ei­er dri­ver sin egen par­sell, stel­ler egen hyt­te og dyr­ker og beplan­ter eget områ­de innen­for de reg­le­ne som er etab­lert i koloni­ha­gen.